Utgangspunktet var at dette skulle være vinterbilen vår; altså en bil som var spesial tilpasset kjøring på snø og is. For å eliminere noe av understyringen som er konstruksjons betinget på disse bilene, gjorde vi noen grep;

• Akselavatanden er øket med 60mm totalt, 40mm foran og 20mm bak
• Det er bygget sving på alle fire, med maks utslag på 5 grader bak

Testene vinteren 2009/2010 viste at bilen drifter mye mindre enn før, slik at innersporet kan holdes tettere (hvis man ønsker). Hvis bilen begynner å understyre, er det bare å svinge litt mer i samme retning slik at bakhjulene hjelper rumpa ut.

Hele styresystemet er hentet fra en ’88 Honda Prelude. Det er et mekanisk system, der tannstangen har en inngående aksel fra rattet, og en utgående aksel som går bakover i bilen. Disse akslene roterer med samme hastighet. Bak i bilen sitter det en styresnekke med eksenter. Denne gjør om de roterende bevegelsene fra tannstangen, slik at vi får +/- 2 grader utslag i samme retning for feltskifte, før den dreier om +/-5 grader i motsatt retning for at bakenden skal følge med kurven.

På bildet under kan du se forholdet mellom bakhjulene og forhjulenes utslag.

 

Disse gamle bilene har nesten identiske for- og bakstillinger. Dette gjorde det enkelt å montere en forstilling bak, for å få fjærben med styrearmer. Fjærene har samme diameter foran og bak, noe som gjorde det enkelt å beholde balansen i bilen. Også på de justerbare fjærbena om sommeren, er det brukt to halve sett; altså fire forben. En annen fordel ved å bruke forben bak, er at vi fikk store hjullager hus med plass til store drivknuter – de skal det noe til å kjøre i stykker.

På grunn av det omfattende sveiearbeidet i tunell, hjulhus, torpedovegg og bagasjerom, ble karoserriet ble syreduppet. Vi lagret det tørt et par måneder før vi grunnet med 2K epoxy. Deretter var det nye 5kg med fugemasse som måtte til i alle skjøter og åpninger.